Rygg-update

I går va eg 6 måneda post-op. Det e egentlig umulig å klare å skjønne at det faktisk e 6 måneda sida eg blei trilla inn til operasjon. Det høres så lenge ut. Et halvt år! Allerede liksom...

Når eg tenke tilbake på dei siste månedane, tenke eg at tida har egentlig gått veldig fort. Det har vært mange daga der eg har vært ganske langt nede. Det har vært en god del smerte, tåre, sinne og frustrasjon. Det e ikkje bare lett å få livet sitt snudd på hodet på den måten, samme kor lang tid eg hadde til å forberede meg på det. Men så har det selvfølgelig være mange gode eller til og med supre daga. Eg holde fortsatt på å trene opp igjen ryggen og etterkvert som eg begynne å klare meir og meir, blir alt bare bedre. I begynnelsen va det en bragd bare å klare å sitte i sofaen gjennom en heil episode av Home and Away. Men kver dag klarte eg litt og litt meir. Det har til og med vært noken daga der eg ikkje har hatt noke vondt noken som helst plass i kroppen. Det va en veldig rar følelse, etter over 2 år med vondt i ryggen kver einaste dag.


Sånn ser ryggen min ut etter 6 mnd. Fortsatt veldig stolt av arret mitt og håpa det ikkje forvinne heilt♥

For noken uke sida starta skulane, og eg begynte på VG1 Studiespesialisering(1STA). Eg va klar for å starte kverdagen igjen, etter en altfor lang "ta-det-med-ro-periode". Eg fikk informert lærerane mine om skoliose og operasjonen. Og eg fikk ordna to sett med bøker, sida eg ikkje kan bære tungt enda. Eg kan jo heller ikkje ha vanlig gym enda, så eg får bruke gymtimen hos fysioterapeut.

Men eg merka at ryggen min ikkje e heilt bra enda. Sjøl om et halvt år høres masse ut, så e det ikkje det. Etter så lang tid med lite aktivitet, blir skuletimane blir fort lange og vonde, særlig masse sitting e vondt. Eg angra no på at eg ikkje har vært flinkare å trene og gjøre øvelsane mine!


No føle eg at ting bare går oppover. Fysioterapien gjør ryggen min sterkare, eg har mindre vondt, eg tar nesten ikkje smertestillande i det heile tatt. Kver dag har eg tatt ett skritt framover. Skoliosen har gjort at eg har blitt masse flinkare til å takle smerte. Men noken daga blir det for masse, og eg må gå heim fra skulen fordi det gjør altfor vondt. Eg har og blitt flinkare til å ta pause når kroppen seie "stopp". 

2 kommentarer

Mari

10.10.2014 kl.19:11

Veldig fin blogg<3 skal begynne å lese denne bloggen, hadde blitt veldig glad hvis du hadde sjekket ut min blogg også girlxpower.blogg.no

Hilsen Mari

John

10.10.2014 kl.22:33

dette høres flott ut, Vida Kristin. Likte godt første linja i siste "kapittel", den er det mye vilje og håp og tro i. Så stå på og så sees vi om et par uker.

Skriv en ny kommentar

hits