Etter operasjonen -dag 6, 7, 8 & 9

15.april: røntgen og fysio
Idag har Birk bursdag! Og eg ligge her på sjukehus og stjele all oppmerksomhet fra han på dagen hans!
Litt dårlig samvittighet for det, men det e ikkje noke eg kan gjøre med det.  

Etter morgenstellet blei eg trilla i senga ned til radiologisk for å ta røntgen.
Det va Anne-Marte(sjukepleier) som va med meg. Hon va hos meg ganske ofte, fordi hon jobba egentlig på ryggavdelinga
og kunne derfor meir om ryggpasienta. Hon va veldig koselig og behagelig å snakke med!
Da vi kom ned til røntgen måtte eg stå ganske lenge aleine, og det blei eg veldig svimmel av.
Eg måtte sitte ganske lenge mellom dei to bildene.

 
Før operasjon. Frammefra. 45° skeiv.                    Etter operasjon. Frammefra og fra sida.
 

Her ser dokke før og etter røntgenbilde.
Eg har no to metallskinne og 10 store skrua i ryggen.
Det e litt rart å tenke på det! Det e inni meg, noken har sett inni ryggen min og såtte inn det der.

Mamma kom da vi hadde komt tilbake fra røntgen, men på rommet mitt fant hon bare ei tom seng.
Eg og pappa satt nemlig ut i gangen og drakk saft. Eg hadde klart å gå ut i gangen heilt aleine og klarte å sitte på en stol.
I magen hadde eg fått en veneflon så eg kunne få smertestillande rett i vevet.
Når eg fikk medisin i den, virka det kjempefort og smertene blei mindre.

Operasjonslegen, Thomas Natvik, kom for å vise oss røntgenbildene, forklare litt og sjå på ryggen min.

Så kom fysioterapeut Astrid innom for å vise meg noken øvelsa som eg skal gjøre framover.
Veldig enkle øvelsa som å ligge på rygg og presse føttene i underlaget, eller å ligge på magen og stramme rompa.

Etter det va eg heilt utslitt og sov i 4 tima i strekk.
Mens eg sov hadde mamma og pappa vært på Lagunen og shoppa til meg.
Eg hadde ei "ønskeliste" på H&M med noken småting, så når eg våkna, sto ditta på bordet ♥:



 

16.april: blåmerke og opphovna
Etter at dei etterkvert har tatt ut fleire og fleire veneflona, blir eg blåare og blåare rundt omkring.
No har eg bare en veneflon på den venstre håndbaken og en i magen.

Eg fikk jo på meg støttestrømpe den dagen eg satt på sengekanten for første gang, og dei har eg på enda.
Veldig fine, og eg føle meg ekstremt bra i dei altsåå... eeh nei, føle meg som ei gammel dame.
Men hvertfall, eg har dei på for å ikkje hovne opp i beina og for å ikkje få blodpropp, men eg har hovna opp likevel.



Ser kanskje ikkje så hovent ut, men for å være meg, så e det der ganske så masse!

Skjer mindre og mindre om dagane, og eg e meir og meir våken.
Det blir bare kjedligare og kjedligare!
Va snakk om at eg kanskje skulle få reise heim imårra. Håpa det, eg vil heim!!

 

17.april: heimreise? eeh nei...
Våkna idag og trudde eg skulle få reise heim.
Men for å bli skrevet ut, så måtte vi snakke med en lege, og sida eg måtte få med resepta på tabletta, 
så måtte vi snakke med en overlege, men det einaste dei klarte å få tak i va turnuslega.
Alle dei sjukepleierane som eg hadde blitt kjent med og vandt til, hadde no tatt påskeferie, så det va bare nye fjes og
folk eg ikkje kjente. Blei nesten litt stressa av det, sida alle plutselig va bytta ut med nye folk.
Vi brukte heile dagen på å vente på en lege. Legen som opererte meg hadde også tatt påskeferie,
så vi visste ikkje kem vi satt og venta på. Vi blei egentlig surare og surare etterkvert som klokka blei meir og meir og vi visste
at vi hadde en lang biltur heim, og vi ville ikkje komme heim altfor seint.

Når han endelig kom va klokka blitt rundt 17.00.
Skjønte med en gang han kom inn i rommet at han ikkje ville skrive meg ut idag.
Sånn eg oppfatta han, så virka han ganske sur og han sa sjølv at han jobba overtid, så han ville sikkert bare heim.
Da han sa at eg ikkje fikk reise heim idag... herregud eg trudde eg skulle klikke!!
Resten av dagen skjedde det ingenting, sjukepleierane va innom med tabletta, men ellers va det ingenting.
Eg va for det meste sur og grumphy, og den lisje matlysta eg hadde fått, va plutselig vekk igjen.




18.april: heimreise... please?
Om eg ikkje fikk reise heim idag, så veit eg ikkje kor eg skulle gjort av meg!
Eg ville heim til senga mi, til mat som eg likte, og til vennane mine kunne komme på besøk.
Det va bare ikkje gøy lenger!

Fikk beskjed ca kl 11.00 at legen som kunne skrive meg ut, plutselig måtte til en operasjon som tok ca 70 minutt.
Vi hørte ikkje meir fra dei og når klokka va blitt rundt 14.00 begynte vi å spør sjukepleierane om kor legen va.
Da fikk vi beskjed om at han ikkje svarte når dei prøvde å ringe til han og dei visste ikkje kor han hadde blitt av. 

Men så kom sjukepleier Jørn til unnsetning! Endelig et kjent fjes, for han hadde eg snakka med før.
Han bare kom og fiksa alt på 1-2-3! Det vi hadde venta på i 2 daga no, fiksa han på under en halvtime.
Og plutselig hadde vi alle papirene vi skulle ha og tabletta og reseptane...
Så va bare å sette seg i bilen og starte på turen heim.

Såg ikkje akkurat fram til 6 tima i bil med nyoperert rygg, det blei som ei 6-timers lang treningsøkt.
I alle svingane måtte eg klamre meg fast med arma og bein for å prøve å få så lite som mulig bevegelse i ryggen.
Hadde sett for meg at eg måtte ha masse pause og at det kom til å ta en evighet å komme heim,
men eg klarte meg med å strekke på beina på fergene og et lite stopp i Førde.

På den eine ferga fikk eg til og med gått i trapp for første gang etter operasjonen.
Skulle egentlig gå i trapp på sjukehuset sammen med en fysioterapeut, men eg blei så svimmel før eg kom til trappa,
så vi bare droppa det den dagen, og da blei det aldri gjort.

Velkomstkomitèen sto i døra da vi parkerte foran huset. Bestemor, bestefar, tante Tone, Raymond og Birk!
Glad for å være heime! ♥ 

#skoliose #scoliosis #scoliose

2 kommentarer

Hanne

26.04.2014 kl.20:36

Så godt å lese at det har gått framover, og at du er hjemme igjen!! Håper du får en flott helg! :)

Andrea

27.04.2014 kl.11:01

Håpe det går bra me deg og alt går framover! :) vennane dine hadde gleda like masse til å sjå deg som du hadde til å sjå dei, det e eg sikker på! :) god bedring <3

Skriv en ny kommentar

hits