Etter operasjonen -dag 1 & 2

10.april: første dag som nyoperert
Som sagt i forrige blogginnlegg blei ikkje den første natta på oppvåkningsavdelinga så behagelig, lite søvn, masse kvalme og vondt.
Og det va ikkje bedre om morningen! I tillegg til å være kvalm, va eg livredd for å måtte kaste opp.
Eg orkte ikkje tanken på å måtte brekke meg, for det va en bevegelse som ikkje hadde vært noke behagelig.
Dei bestemte seg ganske fort for å fjerne smertepumpa eg hadde i venstre overarm, for dei trudde at den kunne være årsaken til kvalmen. 

Etter den urolige natta blei eg stelt av en sjukepleier.
En veldig merkelig og egentlig ganske ubehagelig opplevelse at en anna person skal stelle deg og vaske deg.
"Dissa folkene som jobba her e vandt til å vaske andre og gjør ditta kver dag!", seie folk.
Ja, det e kanskje mulig det, men eg gjør ikkje det kver dag! Eg e ikkje vandt til å bare ligge rett ut mens noken andre stelle med meg.
Men selvfølgelig va dei veldig profesjonelle og det blei mindre og mindre rart for kver gang.

Eg hadde fått vite at eg ikkje skulle ligge på Barnekirurgisk alikevel,
fordi dei hadde fått et "kapasitetsproblem" og sida eg va den eldste på avdelinga, så blei eg flytta.
Det va selvfølgelig heilt greit, va kanskje litt skeptisk heilt i starten.
Eg tenkte at på barneavdelinga så va dei meir vandt til unge og at det kanskje va lettare å være der.

Litt ut på dagen kom en sjukepleier, Julie, og henta meg.
Eg blei trilla i senga ut til heisane og vi dro opp i 7 etasje til Postoperativ 1.
Ikkje akkurat så veldig gøy opplevelse, va jo allerede kvalm og uvel, og det hjalp ikkje på at eg blei svimmel av kjøre rundt i gangen.
Når eg kom opp på rommet kom en anna sjukepleier, Linda, inn og hon og Julie hjalp meg resten av dagen. 

Som dokke ser på bildet over: fortsatt ganske neddopa og trøtt!
Mamma og tante Tone kom på besøk etter at eg hadde komt på plass på det nye rommet.
Dei har fortalt at eg ikkje va så veldig godt humør den dagen.
Eg hadde visst bare sett på dei med et tomt blikk når dei hadde snakka til meg, eg hadde ikkje svart når dei spurte om noke
og vitsa og morsomheta va det bare å glemme.
Ting fra dei to-tre første dagane e ganske uklare for meg, så ditta e noke eg egentlig ikkje huska.

Veldig masse kvalm dinna dagen og!
Eg fikk beskjed om at eg bare kunne få kvalmestillande medisin kver 4. time, så eg sleit meg gjennom dagen.
Men utpå kvelden fant vi ut grunnen til kvalmen: det va noke galt med kateteret mitt!

 

11.april: sitte på sengekanten
Ei masse bedre natt!
Kvalmen forsvant etter at dei fikk bytta kateter og det einaste va at det va så veldig varmt om natta.
Men dei sa det va på grunn av epiduralen.

Mamma kom opp på sjukehuset og ikkje lenge etter det kom fysioterapeuten, Astrid.
Eg skulle nemlig opp og sitte på sengekanten idag.
Men først fikk eg på meg noken veldig fine støttestrømpe:



I hånda holde eg "fysiofløyta".
Det va ei "fløyte", uten lyd, som eg fikk utdelt allerede på oppvåkninga, for å fylle lungane skikkelig med luft.
Ca en gang i timen skulle eg prøve å blåse 10 blås i den.

For å komme meg opp i sittende stilling må eg rulle over på sida og bruke armane for å dytte meg opp.
Va litt nervøs før første gangen, ikkje så rart sida eg ikkje hadde bevegd meg så masse etter operasjonen.
Men det gikk veldig fin, litt vondt va det selvfølgelig, men det e jo heller ikkje så rart!



Klarte ikkje å sitte oppreist så lenge, blei veldig svimmel og bleik med en gang, så eg måtte legge meg ned igjen ganske fort.
Eg hadde fått høre at det va verre å sitte enn å stå, og at når eg først hadde såtte meg opp så va det ikkje så ille å komme seg opp å stå.
Astrid hadde med seg preikestolen, men på grunn av svimmelhet, så orkte eg ikkje å reise meg.

Når det gjelde mat...
Altså, det blei en del mas om det etterkvert. Eg fikk inn noken Mariekjeks og litt saft, men det va ikkje akkurat fristande.
Seinare på kvelden klarte eg å presse i meg ca 1/16 Mariekjeks og små slurka med vatn.
Det va så rart, fordi da eg lå på oppvåkning hadde eg følt meg sulten, men no va all sultfølelse og matlyst borte vekk, og eg sleit med å få den tilbake!

På ettermiddagen fikk vi vite at den avdelinga eg lå på no (postoperativ 1, ryggavdelinga) skulle stengast til helga og påska.
Eg blei da flytta til Postoperativ 2, protese- og hoftebruddsavdelinga.



Tante Tone og Raymond kom på besøk når dei va ferdige på jobb.
Koselig med besøk, og idag va eg litt meir våken og i humør for besøk :)

#skoliose #scoliosis #scoliose

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits